Én flue – fire arter

Tidligere skrev jeg om lakseflua Undertaker. En flue som har gitt meg mange fine fiskeopplevelser. En sommerkveld ble flua litt for fristende for en Asp på 2,7 kilo. Kvelden etter satt flua langt ned i fiskegapet på en glupsk gjedde. En gjedde som for øvrig falt for den samme flua to dager senere. Flere abborer har også latt seg lure av den pulserende lakseflua.

Til tross for flere forsøk, slet jeg lenge med å få laksen til å ta flua. Men så, en sen kveld under den årlige lakseuka i Orkla, ble forbannelsen brutt. Flua fikk tillit i skumringen, og i det den sveipet forbi en godplass under ei bru, strammet lina seg. Fisken dro raskt av gårde oppover elva. Etter gjentatte utras og et par saltoer fikk jeg omsider landet fisken. Hannlaksen ble målt til 96 centimeter og veide 7,1 kilo.

To uker senere var for øvrig fattern på plass i den samme hølen med samme flue. Han ble belønnet med en laks på nesten ni kilo – også den tok Undertakeren i det kvelden gikk mot natt under brua.

Undertaker – originaloppskriften:

Krok: Mustad

Tag: Flat gulltinsel

Butt: Fluoriserende grønn og fluoriserende oransje floss.

Kropp: Påfuglherl

Ribb: Oval gulltinsel

Ving: Svart ilder, bjørn eller ekorn – i denne foretrukne rekkefølgen.

Hackle: Svart høne

Sider: Junglecock (Valgfritt)

Det går fint å bruke andre typer sort hår i vingen også, som rev eller tanuki. Det går også an å erstatte påfuglherlene i kroppen med dubbing i samme farge. Det vil gi en litt mer robust kropp.