Reddet av mørket

Den sinte laksen lot seg irritere av en Undertaker. Foto: Are

Tidlig i august var fattern, bruttern og jeg klare for den årlige uka med laksefiske på Grøtte-Flå-valdet i Orkla. Med fjorårets tur friskt i minne, var vi fulle av forventninger da vi parkerte utenfor Feskarstugga på Grøtte gård - selv om vi visste at lite fisk, lite vann og litt for bra sommervær ville gi oss noen utfordringer.

Med varme og solrike dager i vente, bestemte vi oss for å fiske hardest tidlig og sent. Allerede den andre kvelden skulle taktikken betale seg. I det flua til fattern passerte hotspotten nede ved den gamle trebrua, veltet det seg en fisk i overflaten. Ikke bare én, men to ganger var den oppe og viste seg frem. Fattern gjorde seg ferdig og overlot hølen og fisken til meg. På mitt femte kast strammet lina seg og laksen dro avgårde oppover elva. Etter to saltoer og gjentatte utras fikk jeg omsider landet fisken i mørket. Hanlaksen ble målt til 96 centimeter og veide 7,1 kilo.

Halvveis i oppholdet kom værskiftet. Med kaldere temperaturer ble det også mer fart i fisken. Vi så mer hoppende fisk, og flere fisker var oppe for å markere plassen sin i det fluene våre passerte. Også den glinsende sluken til bruttern vekket fiskens interesse. Han kroket og mistet en blank mellomlaks halvveis ut i uka.

Det ble ikke noe mer fisk på fattern og meg, men så var det denne slukfiskende lillebroren da. Den siste fisketimen før vi skulle sette kursen hjem landet han en hunnlaks på 95 centimeter. Fisken ble veid til 8,1 kilo før den ble satt pent tilbake i elva.