Tenk utenfor boksen
Tidlig på sesongen, når elva går kald og flomstor, kan det være vrient å lure fisken opp til overflaten. Da må man tenke utenfor tørrflueboksen.
Ørretfiske i mai og starten av juni foregår ofte i kalde og flomstore elver. Beskjeden insektklekking gir få vak, fisken finner mesteparten av maten under vann. Likevel er dette forhold fluefiskeren kan dra nytte av. Mye vann gjør at fisken ofte trekker ut av den sterkeste strømmen og inn mot land i jakten på skjulesteder. Dette gir fluefiskeren en unik mulighet til å presentere flua foran fisker som man ellers ikke når ut til.
Under årets første tur til Renaelva opplevde vi slike forhold. Vi så flere store ørreter tett på land, men de viste ikke interesse for hverken små eller store tørrfluer. Dermed måtte vi tenke utenfor boksen. Da var det kjekt å ha en synkeline og en tung og stor Wooly Bugger i sekken. I le av mørket listet jeg meg innpå en av fiskene som hadde stilt seg opp under et tre langs elvebredden. Jeg la flua noen få meter ovenfor fisken, og idet flua passerte, åpnet ørreten munnen. Tilslaget satt og fisken raste nedstrøms. Etter en strabasiøs ferd nedover elven fikk vi omsider landet fisken. Wooly Buggeren, bundet på en Mustad R74NP-BR, satt fint i fiskens munnvik. Ørreten på 1,5 kilo ble raskt fotografert før den ble igjenutsatt.